- Påtrengende søvnighet på dagtid: Ekstrem søvnighet er kardinalsymptomet på narkolepsi og oftest det første symptomet som melder seg. Søvnigheten er mest påtrengende ved monotone eller stillesittende aktiviteter, samt i varme og lite opplyste rom. En fjerdedel faller plutselig i søvn, helt uten forvarsel. Automatiske handlinger og mikrosøvn er vanlige utslag av ekstrem søvnighet på dagtid. Mikrosøvn er når man er i en mellomtilstand mellom å sove og være våken.
- Katapleksi: Katapleksi er forbigående tap av muskelkraft i den viljestyrte muskulaturen uten at bevisstheten er svekket. Grad av muskellammelse kan variere fra en følelse av svakhet, ved at haken for eksempel faller ned, til fullstendig lammelse slik at personen faller om. Et katapleksianfall kan opptre spontant, men provoseres vanligvis fram av sterke og overraskende emosjonelle opplevelser, særlig episoder som fremkaller latter eller sinne. Anfallet varer som regel 5-20 sekunder, men kan også vedvare i flere minutter. Forekomst av katapleksi er det sikreste tegnet på at en person har narkolepsi. Ca. 70 prosent av dem som har narkolepsi, har katapleksi, - og kan hos enkelte være det første symptomet som viser seg. Vanligvis inntrer katapleksi måneder til år etter at søvntrangen har manifestert seg.
- Søvnparalyse: Søvnparalyse er tap av muskelkraft ved innsovning eller oppvåkning. Personen blir liggende våken og er bevisst, men uten å kunne bevege seg eller snakke. Som ved katapleksi varer muskeltapet fra noen sekunder til flere minutter. Det antas at søvnparalyse forekommer hos vel halvparten av de som har narkolepsi.
- Hypnagoge hallusinasjoner: Hallusinasjoner er livaktige og ofte uhyggelige sanseopplevelser som forekommer i en tilstand mellom våkenhet og søvn. Hypnagog betegner det som skjer i det man sovner eller døser. Syns - og hørselsopplevelser er vanlig, og noen opplever lukt og berøring. Lignende opplevelser kan forekomme i det man våkner, og da kalles det hypnapompe hallusinasjoner. Hallusinasjoner ved narkolepsi kan inntreffe både ved innsovning om kvelden og ved sterk søvnighet og overgang til søvnanfall om dagen. Symptomet forekommer hos vel halvparten av de som har narkolepsi og opptrer gjerne sammen med søvnparalyse.
- Forstyrret nattesøvn er et annet vanlig problem for personer med narkolepsi. Nattesøvnen har dårlig kvalitet med mange oppvåkninger og mye REM-søvn. ”Rapid Eye Movement”, kalles også drømmesøvn.
- Andre symptomer som er vanlige ved narkolepsi er hyppige mareritt, konsentrasjonsvansker, tap av energi er også typisk. Symptom-bildet varierer imidlertid sterkt fra pasient til pasient.
- I Norge finnes rundt 4000 mennesker med narkolepsi, hvorav kun ca. 700 har fått sin diagnose
- Det sies at det går gjennomsnittlig 12-16 år og 6 leger fra første symptom til diagnose
- Sykdommen kan kommer til uttrykk i barndommen eller så sent som i 30-40 årene (og fortsetter livet igjennom)
- Man blir ikke trodd
- Må vente lenge før man blir behandlet (symptomene varierer fra person til person)
- Man blir stemplet som lat
- Det er vanskelig å henge med når man stadig "faller ut"
- Tap av energi er typisk
- Depresjon
- Nedsatt oppmerksomhet
- Nedsatt hukommelse
- Hodepine, svakhet i armer og ben, kuldefornemmelse i armer og ben
- Søvnen begynner som regel med drømmesøvn (dvs.man blir ikke uthvilt)
- Utfører av og til aktiviteter uten å etterpå å huske hva de har gjort (kalles automatisk atferd eller mikrosøvn)
- Narkolepsi pasienter kan IKKE holde seg våkne hvis de virkelig går inn for det
- Narkolepsi innvirker på læreevnen
- Sekundære psykiske problemer kan, etter lengre tid, bli alvorlige
- Av og til vil arbeidet tappe pasienten for all energi
- Nervecellene i hjernen som inneholder hypokretin (også kalt orexin) reduseres med ca 85-95% hos narkolepsi pasienter (de dør ut)
- De som er totalt uvitende vil kunne betrakte narkolepsi som et psykologisk problem
- Birvikninger av medisiner er som oftest døsighet, punktert seksual-liv, senket blodtrykk, økt spenningsnivå, angst, innsovningsvansker
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar