min filosofi

”Åh jeg er så trøtt ”

Det er søndag og jeg har stått opp kl 09 og allerede nå kl 12 er jeg så trøtt at dagen er over før den har begynt . Jeg har i løpet av natten sovet 11 timer –uten at det hjelper på trøttheten.
Tenkte jeg skulle beskrive hva slags trøtthet jeg har –hvis jeg kommer så langt. Pr mnd er det ca 2-3 ganger at jeg føler meg så våken og uthvilt når jeg våkner at det er som om jeg kan føle hårene gro på armene.
Hehe men så viste det seg at det bare var "gåsehud"...J

Når jeg føler meg virkelig trøtt er det som når ”Donald setter fyrstikker i øyelokkene for å holde øynene åpne..”
Jeg kan ikke annet enn å se på narkolepsi og søvn med humor og ironi. Baksiden er noe helt annet - man ikke gjøre noe med det og da blir det som i uttrykket : ”if u cant beat them, join them”.
Det er ikke sunt å tilbringe fór mye tid med seg selv på feilaktig grunnlag. Når man blir såpass godt kjent med seg selv at man nesten ender opp med å se seg selv utenfra –da blir man så opplyst at alt rundtomkring mister funksjon og mening.
Hvis du deler depresjon på trøtthet så får du ignoranse. Man er så trøtt at man ikke nødvendigvis er i dårlig humør eller lat – men sliten på en måte der man mister ansvarsbevissthet, handlekraft og alt blir skakk-kjørt i utgangspunktet. Hvis du tar en ørret og en torsk så er de begge to i kategori ”fisk” – men likevel så fjernt fra hverandre at det nesten ikke er sammenlignbart. Søvn er som strøm. Hvis man ikke har nok strøm, får man heller ikke lys i pæra.

Å sette ord på den ultimate trøtthet er som å beskrive materie. Alle kan se for seg at hvis man sover 1 time pr natt i en uke så blir man nødvendigvis frynsete i kantene. Prøv å se for deg at du går en tur, og når du kommer hjem og skal låse opp ytterdøra – så våkner du av at du mister nøklene i bakken.....-og blir overasket over at du plutselig er ”hjemme igjen”.. Man husker ikke halvparten av turen og så kan man spørre seg selv om ”hvorfor gikk jeg i det hele tatt tur ?”.

Alle opplever til tider noe lignende man ikke kan forklare, men hvis man opplever sånt regelmessig uke etter uke må man nødvendigvis ta stilling til det – og her fins ingen retningslinjer, kun sunn fornuft. Men fungerer den sunne fornuften når man ikke er uthvilt ?

Folk flest har innebygde retningslinjer som styrer moral, etikk, sunn fornuft og generell oppførsel og tankegang – men når man opplever ting som ikke lar seg forklare så blir man etterhvert så godt kjent med seg selv på et område som tar fokus bort fra noe som ellers bør være som det er. Hvis du mister synet så blir hørselen bedre, og omvendt. Jeg kan se for meg at folk som blir schizofrene opplever så mange variasjoner av ting som bør være som de er, at de ender opp med splittede personligheter, kanskje som en forsvarsmekanisme.. Det som gjør at jeg ikke blir schizofren er at jeg regelmessig ved hjelp av å bli så trøtt at jeg må sove, ender opp med å hele tiden nullstille megselv når hjernen ikke lenger klarer å få unna alle impulsene..

Det er typisk for folk som har søvn problemer at de ender før eller siden opp med å ”ta stilling til” problemet når de f.eks ikke takler det lenger. Dersom problemet ikke blir løst, må man drasse med seg en hel haug med erfaringer/opplevelser og impulser som på en eller annen måte blir uløst balast/problematikk. Vanligvis finner folk en løsning som gjør at de kan fortsette livet sitt på normalt vis før man evt tar skade av det. Hvis du tar ubehandlet narkolepsi over mange år og sammenligner så får du en usannsynlig kompleks problemstilling det praktisk talt er umulig å ”ta stilling til”. Å ikke bli uthvilt fører til mye rart. Problemer med hukommelse, toleranse, tolmodighet, personlighet, aggresjon, etikk, moral, sunn fornuft og ellers hele eksistensen ens mister sitt normale grunnlag til å fungere, fordi hvor enkelt er det f.eks å være seg selv når man er super trøtt og sliten ?? Det går bare ikke. Man kan prøve så mye man bare vil, men det er 100% umulig. Hvis man har det slik over lengre tid så blir man såklart vant med det og man finner utveier som veier noenlunde opp der man ikke strekker til –MEN så er det en enkelt-side problematikk som ikke kan matche narkolepsi problematikken. Det er tilnermet ingen personlige egenskaper som virker som normalt når man ikke blir uthvilt over lengre tid.

Å tilpasse seg alt og alle er noe alle kan forsåvidt, men å tilpasse seg betyr å enten luke ut eller endre forutsetninger for at en skal fungere tilsynelatende ”normalt”..

Folk er forskjellige, noen har ditt og andre har datt.. Noen er smartere enn andre og ikke alle reagerer likt på ting eller tang. Min egen teori er at dersom man har en livsstil og personlighet som er utadvent, kreativ og oppfinnsom –kan man kanskje lide MER av å ikke bli uthvilt. Sikkert fordi man er mer avhengig av at hjerneaktiviteten hele tiden jobber proaktivt i tilfelle noe problem skulle dukke opp, og at man ikke lever som folk flest – dag for dag uten å tenke spesiellt mye på hva som skjer eller hvordan ting fungerer.. Folk flest synes mer tilrettelagt for problemløsning NÅR problemet dukker opp og ikke leve opplyst og utforskende. -en blanding av uvitenhet og ignoranse.

Man sier at det er de minste bikkjene som bjeffer mest –og at de som regel derfor får mest bein – MEN som regel er det gjerne for at bikkja skal holde kjeft at den faktisk FÅR beinet..

Det er bedre å være rik enn fattig. (problemfritt vs.problematisk)
Det er bedre å være intelligent enn intellektuell. (handlekraft vs. Tankekraft)
-de som sier noe annet har ikke blitt godt nok kjent med seg selv og vet ikke hva de prater om J

Og skal jeg oppsumere det hele så blir det nesten slik:

-jeg er ikke rik eller fattig. Jeg er både intelligent og intellektuell og sliter med noe som ville ført til schizofreni hvis ikke det var for at jeg har egenskaper som er utenfor min kontroll. Kort og greit en idiotisk situasjon som bare fører til problemer !